Lykkes på konkurranse


Det ligger mye trening bak gode lydighetsøvelser. Hunden skal forstå oppgaven og utføre med fart og presisjon. Med nok trening og veiledning underveis vil de fleste klare å få gode lydighetsøvelser som kan tjene inn mange poeng i en lydighetskonkurranse. Likevel har jeg (opp til flere ganger) opplevd at det er noe som ikke stemmer når jeg kommer til konkurransen. Er problemet at hunden ikke kan øvelsen godt nok? Er det jeg og mine nerver som er problemet? Er hunden miljøberørt? Er det fordi hunden ikke vil jobbe når den forstå at utbelønningen uteblir? Eller er det kanskje at hunden blir fryktelig sliten av å gå mange øvelser? Den som vet det ultimate svaret kan bli både rik og berømt!

 

Amira har nemlig ikke alltid vært slik hun er i dag; engasjert, ivrig og gal etter mat og lek. Hun har vært hatt dårlig konsentrasjon, blitt veldig ”trykket”/dempet i en del situasjoner og gjort med skuffet på et flertall konkurranser og treninger. Jeg husker veldig godt de to første konkurransene jeg gikk. Den første var NKK Drammen, juni 2005. Amira var godt over året, jeg var 15 år. Det bøttet ned med tungt regn og jeg hadde ikke spist på 2 dager fordi jeg var så nervøs. Allerede i det jeg varmet opp merket jeg at noe var ”galt” hun ville ikke leke og hadde ikke så lyst på godbiten. På fvf gikk hun litt lenger vekk fra meg enn normalt, jeg måtte ha dobbeltkommando på alle liggene og på innkalling travet hun og satte seg skjevt ved siden av meg – det så ut som om hun hadde fått bank! Vi kom oss gjennom med 269,5 poeng, opprykk og 4.plass og jeg var ekstremt letta, selv om hun ikke hadde gått som normalt. Den andre konkurransen vi gikk var i Sandefjord. På fellesdekk snuste hun og reiste seg tilslutt opp og kom mot meg. Jeg begynte å hulke-grine og var SÅ skuffet! Det ble et mønster og en ond sirkel, fordi jeg ble like lei meg hver gang ting ikke gikk helt som planlagt.  Så hvordan har dette snudd til det absolutt motsatte, der hunden blir veldig fokusert og ivrig i det vi går over ringbåndet?

 

Vel, bikkja er over 9 år gammel nå, så vi har jo rukket å gjøre ganske mye! Likevel har jeg en formening om hva som har vært de viktigste grepene. Klare endringer skjedde når Amira modnet med årene. Når hun var 2 år fikk jeg henne til å løpe raskere på trening (hun er glad i å trave…) og ikke lenge etterpå var hun i eliteklassen. 3 år gammel begynte ting å se veldig bra ut på treninger, 4 år gammel sluttet vi å nulle i konkurranser og hun gjennomførte et helt program uten å endre seg og bli slapp på slutten av konkurransen. Når hun var rundt 5 år begynte hun å bli veldig ivrig på konkurranser og siden har det bare blitt litt og litt bedre detaljer i tillegg til helhet. Prosessen trenger neppe å ta så lang tid, så jeg tror ikke modning er nøkkelen alene (men det er nok for de fleste hunder en viktig del av prosessen). Det er nok heller hvordan jeg i løpet av de årene klarte å bli bedre kjent med hunden og komme frem til stadig bedre treningsopplegg og metoder!

 

For å øke hundens motivasjon tror jeg noe av det viktigste er uforutsigbarhet. Det er vist i atferdsforsøk at dopamin-nivået øker hvis dyret har en positiv forventning til en atferd, men ikke vet med sikkerhet hvor lenge den må jobbe for å oppnå belønning. *Dopamin er et hormon som forbindes med ”lykkerus” – det gir en god følelse som man ønsker mer av. Det vil si; hvis hunden VET at det kommer en belønning hver gang den utfører en atferd, så er hunden glad og fornøyd med et helt ok høyt dopaminnivå. Men hvis hunden vet at den gjør riktig atferd (dvs atferden er lært med positiv forsterkning) og den lærer at belønningen kommer en eller annen gang, men ikke vet når, så blir arbeidsinnsatsen, motivasjonen og lykkefølelsen enorm ettersom dopaminnivået stiger. Det varer selvfølgelig inntil en viss der hunden kanskje begynner å gi opp og motivasjonen synker.

 

På en annen side kan forutsigbarhet er forutsigbarhet nøkkelen når det kommer til trygghet! En hund som ikke helt forstår eller lett bli usikker (og dette er ikke snakk om hundetyper, men faser hunden er inni treningsmessig) er helt avhengig av å forstå og vite hva som foregår.

 

Her har jeg listet opp noen av de motivasjonsgrepene jeg har blitt veldig bevisst på

 

Nøkkel Beskrivelse
Mål og tidsfrister Hva er det som må bli bedre? Hvor lang tid har du på deg til å fikse det? Skriv en liste! Start med de tingene som er lettest å fikse og jobb deg gjennom alt som må bli bedre. Det er SÅ motiverende for deg selv å se at man faktisk tar tak i problemene og løser dem! For hundens del øker det selvsagt tryggheten når den forstår detaljene bedre. Og med trygghet kommer selvtillit, motivasjon og fart. Dessuten har man en plan når man kommer på trening og man øver på det man trenger istedenfor å surre med noe meningsløst hunden skjønner sånn halvveis. Dette er noe av det absolutt viktigste jeg gjorde med Amira som førte til rask fremgang.
Uforutsigbarhet Både belønningstype, belønningsintensitet, tidspunkt for belønning og HVA som belønnes. Man kan også være uforutsigbar i den forstand at hunden ikke vet hva som kommer til å skje – sendes hunden til ruta eller blir det en innkalling – en hund som ligger litt høyt i drift få lett høyere motivasjon OG økt konsentrasjon av denne typen uforutsigbarhet.
Forutsigbarhet Lage rutiner: belønningsrutiner og rutiner for å forberede hunden på hva som blir neste kommando. Dette øker hundens trygghet.
Mange korte, gode treningsøkter Sett på en alarmklokke på for eksempel 4 minutter og tren mange godt planlagte økter. Da får man øvd på akkurat det man trenger og avslutter akkurat i det hunden er på sitt ivrigste! Det er vist at dyr lærer best ved å få mange raske repetisjoner med pause mellom. Dessuten får man jo tid til å hjelpe treningskompiser eller å planlegge neste økt!
Utholdenhet – både fysisk og mental Hundene presterer uten tvil best når de er i god fysisk form. De holder mye bedre i sommervarmen og klare å holde holdet fokusert selv om de har trent lenge.
Mental utholdenhet er også viktig. Noen ganger i måneden kan de være lurt å trene skikkelig lange treningsøkter (flere timer) der man pusher hunden litt, har mye lek og får hunden til å ha det gøy og fortsette å jobbe på tross av at han/hun er sliten.
”Bli-gira-ord” Ok, dette er det store trikset. Prøv å finne et eller flere ord som gjør hunden skikkelig gira. På mine kan det for eksempel være ”skal du bade?”, ”hvor er pus?” , ”ball!” eller det kan være å gi en gjete-kommando. Da blir de helt i hundre og begynne å kikke etter det jeg nevner. Det bygger litt på frustrasjon, men hvis man kan klare å dirigere denne positive forventingen/frustrasjonen mot energi og engasjement i øvelsene, så har man et veldig nyttig verktøy man kan bruke i konkurranser og på trening.
Kjeder Kjeder er sånn man ”kjeder sammen” flere øvelser og momenter slik at det blir ganske likt en konkurranse. Man kan ha ”konkurranseholdning” og gå flere øvelser uten belønning. Belønningen kommer heller etter noen øvelser på et planlagt tidspunkt der hunden trenger litt ekstra motivasjon (jeg lover – en sånn overraskelse glemmer ikke hunden med det første!). Det er svært viktig at hunden har lært seg å gå fra en øvelse til en annen uten at den får belønning mellom. Hvis ikke hunden har denne erfaringen kan man risikere at han/hun blir skuffet i konkurransen.
Treningskonkurranser Prøv å oppfordre hundeklubben til å ha minst en treningskonkurranse i uka. Hvordan det legges opp kan gjerne variere. Noen ganger kan man gå et helt program, andre ganger kan man gå en kjede og belønne hunden enormt på et uforventet tidspunkt. Husk også å ha treningskonkurranser andre steder enn på klubbområdet – samle en gjeng og bli enige om å ha en treningskonkurranse i en park eller foran et kjøpestenter
Trene på innmarsj og utmarsj Det å gå inn i ringen, velge apporter og lignende kan være lurt å trene på. For hunden kan det kanskje oppleves som en hel øvelse! For eksempel: Gå over ringbåndet, be hunden om å sitte å bli, velg apporter og belønn. Man trenger ikke gjøre det ofte, men det er fint om hunden har vært borti det.
Miljø-trening Treningskonkurranser er ikke nok. Hunden kommer til å gjennomskue deg i løpet av 2 sekunder og forstå at ”aha, dette er jo bare trening!”. Reis på stevneområder UTEN å skulle konkurrere. Tren på utsiden av ringen, få noen treningskompiser til å kommandere deg og gå en liten ”konkurranse”/kjede inne i ringen etter alle konkurransene er ferdig for dagen. Gi hunden en god følelse av å være på området – den skal kunne slappe av (gjerne sove) og leke og ha det skikkelig moro. Med ukonsentrerte hunder trener jeg mye kontakt på området før jeg begynner med masse lek.
Coatching-grupper Finn deg noen treningskompiser som du ikke trener med til vanlig. Det kan være noen du synes er flinke som du møtte på et kurs, konkurranse eller i klubben. Man trenger ikke være bestevenn med alle, for man blir kjent etter hvert. Om dere er en gjeng på 3-6 stykker så kan dere bli enige om å trene sammen innimellom – gjerne 4-5 helger i halvåret der dere hjelper hverandre, gir hjemmelekser og støtter hverandre på konkurranser. Sånt er kjempekoselig og er absolutt en pusher på å bli endre.
Triks Å trene triks synes det fleste hunder er gøy fordi det bygger på hundens egen kreativitet og kanskje initiativ. Bland noen triks inn i lydighetsøvelsene! På konkurranse kan du gjøre noen av triksene mellom øvelsene og siden hunden forbinder triksene med noe veldig positivt og moro vil hunden få en god følelse under konkurransen.
Avstandsbelønning En avstandsbelønning må læres inn gradvis hvis den skal ha noen effekt. Hunden må forstå at den kun får belønningen hvis den først kan klare å være 90 % fokusert på oppgaven (er den 100% fokusert så har den jo glemt at belønningen er der, og det er jo ikke meningen). Når hunden har skjønt prinsippet bak avstandsbelønning kan man vise tydelig til hunden at belønningen ligger klar utenfor ringen. Da kan hunden gå et helt program og hele tiden vite at det er en stor belønning i vente.
Overtrening Gjør ting vanskeligere på trening enn det noen gang kan bli i konkurranse! For eksempel ligg på magen på 30 meters avstand og gjør en avstandskommandering eller legg ut mange apporter og leker på bakken og få hunden til å plukke den gjenstanden du ber om.
Press Lær hunden å løpe mot press/store folkemengder, hunder osv og sørg for at hunden mestrer. Det er veldig vanlig at ruta plasseres mot publikum. Mange hunder ”ser ikke ruta” i de tilfellene – helt enkelt fordi hunden er smart nok til å ikke oppsøke det den antar er en konflikt. Derfor er det veldig viktig å lære hunden at det er helt ok å løpe inn i ruta selv om det er masse folk og hunder bak eller på siden av ruta.
Gi mye av deg selv! Vis hunden at du blir glad! Lydighet handler om kommunikasjon.
Lek Jeg burde kanskje ha nevnt det lenger opp, men lek er helt essensielt for mange hunder. Å leke innebærer kommunikasjon og samspill. Mange hunder må LÆRE å leke fordi de ikke synes det er spesielt gøy i utgangspunktet. Har man god lek i tillegg til at hunden liker mat, så har man to sterke bein å stå på når man trener og skal overføre dette til konkurranse
Høy drift Jeg som alltid har hatt litt ”slappe” hunder har blitt nødt til å dra de veldig høyt opp i drift på trening. Altså få de så gira jeg bare klarer på trening. Om de da demper seg på konkurranse så er de fremdeles helt ok gira.
Nerver Ta kontroll over dine egne nerver samtidig som du må lære hunden til å jobbe selv om du skulle være litt rar. Dette har jeg skrevet litt om tidligere. Se her.
Belønning under konkurransen Lag et lite belønnings rituale. De færreste hunder liker kos og herjing når de er ”på jobb”. Jeg har erfart at de fleste setter mer pris på vi trekker oss unna/rygger bakover, roser, smiler og klapper i hendene. Da får hunden rom og kan følge etter OSS istedenfor at vi skal kaste oss over hunden for å tafse. Som alt annet – dette må også læres. Når du løser ut hunden på trening kan du gjøre dette lille ”rituale” FØR du gir belønningen (mat/lek).
Belønning etter konkurransen Jeg prøver å få hunden til å tro at den får en belønning i programmet. Etter konkurransen går jeg f.eks fvf ut, legger hunden mens jeg henter belønningen eller får leken av en medhjelper, fortsetter fri ved foten eller tar en innkalling el.l. før jeg gir belønningen. Dermed får jeg belønnet hunden mens den fremdeles er i konkurranse-modus. Jeg gjør det ikke alltid slik, men jeg gjorde det en periode med god effekt. I dag løper jeg bare ut og belønner.

Jeg har gjort mye rart, men noe av det jeg gjorde riktig helt fra begynnelsen var å trene i alle miljøer. Det kom liksom naturlig når jeg fikk Amira som 14-åring og måtte reise med buss og tog uansett hvor vi skulle.

Deby klasse 1

Kanskje jeg kommer på noe mer etterhvert. I såfall fyller jeg på i lista :) Det jeg ser når jeg kikker på denne lista er at det meste handler om å ha en hund som kan sine saker godt, generalisere denne læringen i mange miljøer. Under konkurransen kan man si noen små ord eller gjøre noen lette triks som hunden forbinder med noe som er hinnsides gøy!

Hva gjør dere for å holde hunden motivert i konkurranse?

Comments & Responses

6 Responses so far.

  1. Tove Carsten says:

    Veldig god innføring i forskjellige ting å tenke over når en trener hund.
    Selv om jeg har en hund som må gires ned er det mye å lære.

  2. Cathrine says:

    Veldig bra innlegg! Spesielt interessant å lese den delen om uforutsigbarhet/forutsigbarhet! :)

  3. Silje says:

    Fint og informativt innlegg Maren:)

  4. […] Maren har også skrevet et fantastisk blogginnlegg om konkurransetrening det er verdt å få med […]

  5. Åse Lange says:

    Super liste!! Liker veldig måten du tenker på (eh, sikkert fordi den likner på min, da…) ;)

    Uforutsigbarhet: Det hjelper meg MASSE å iblant overlate styringen for når jeg belønner til andre (gi dem klikker er lettest). Prøver av og til å bruke ’tilfeldige’ hendelser i miljøet også, f.eks. ‘når tre biler til har kjørt forbi belønner jeg’. Forbannet vanskelig å ikke kjøre seg fast i vante mønstre selv om man ‘tror’ man er uforutsigbar…

    En gevinst ved avstandsbelønning som ikke alltid blir nevnt er at den kan virke som en buffer mot andre forstyrrelser. Altså, når man lærer inn avst.belønningen, særlig på nivået med Veldig Stor Belønning (skål med grillet kylling) for Veldig Anstrengende Arbeid (ofte lang tid, evt. andre vanskeligheter), så må du jobbe deg gjennom en frustrasjonsfase, der avstandsbelønningen i seg selv er (skal være) en kjempeforstyrrelse. Klarer dere det, så hjelper det godt mot andre forstyrrelser også.

    Jeg pleier å tenke på det sånn at hvis hunden bruker 90% hjernekapasitet på meg og 10% på å tenke på “noejegvilhaderbortekanikketadetennåharsåveldiglystpåkanikkemåikkejobbeførst!” så er det ikke så innmari mye hundehjerne igjen til å flørte med den pene tispa eller lure på hva dommeren driver med eller…….

    Og: nevnte du videoopptak? Det er vel noe alle hater, men HVER eneste gang jeg gidder så ser jeg noe veldig nyttig jeg kan/bør endre på.

  6. […] Siden hun blir veldig motivert av avstandsbelønning har jeg bestemt meg for å begynne å bruke det mer i treningen. Etter hvert vil jeg også bruke det på konkurranse. De fleste hunder jobber veldig bra når de vet at belønningen står utenfor ringen. Dette må trenes på gradvis dersom det skal ha noen effekt. Den naturlige reaksjonen til hunden er å trekke mot belønningen. Sara setter seg ofte skjevt i utgangsstilling for eksempel, slik at hun får sitte mest mulig vendt mot belønningen. Hensikten med å trene det inn gradvis er å lære hunden at den kun får værsågod-kommando dersom den ikke bryr seg om belønningen. Maren Teien skrev det på en fin måte i sin blogg i innlegget om å lykkes på konkurranse: […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

%d bloggers like this: